FAQ

Lurer du på noe?

Her finner du svar på de vanligste spørsmålene vi får. 

Hvorfor snakke med psykolog? / hvorfor gå til psykolog?

I løpet av livet vil de fleste av oss møte på utfordringer med varierende omfang, og mange vil også møte på opplevelser som de skulle ha vært foruten. Noen av utfordringene eller opplevelsene kan være vanskelig for den enkelte å håndtere, og kan bidra til for eksempel søvnvansker, indre uro, lavere livskvalitet eller tap av funksjon.
En psykolog kan, i samarbeid med pasienten, bidra med sin kunnskap, teknikker og metoder slik at vanskene pasienten kommer med blir lettere å håndtere eller at de går over.

Grunner for å snakke med psykolog kan være:

Få objektiv støtte der psykologen er en nøytral part som kan gi et objektivt perspektiv.
Bearbeide vonde hendelser.
Hjelp til å løse problemer som har oppstått som den enkelte synes er vanskelig å løse selv.
Lære nye strategier og teknikker for å håndtere angst, depresjon, eller andre psykiske utfordringer. Dette vil også kunne føre til økt innsikt i egne tanke-, følelses-, og atferdsmønstre, noe som kan føre til bedre selvforståelse og selvaksept.
Forbedre kommunikasjonen med andre, forstå og løse konflikter.

Å snakke med psykolog kan også være for å forebygge framtidig psykisk uhelse ved å lære og kjenne igjen tidlige tegn på uhelse, og å utvikle ferdigheter for å forebygge at problemene eskalerer.

Psykologer skal gi et trygt, konfidensielt rom hvor man kan uttrykke tanker og følelser som man kanskje ikke føler deg komfortabel med å dele med andre. Støtte under en vanskelig periode, som tap av en nær person, skilsmisse, eller alvorlig sykdom.

Når trenger man hjelp? når bør du oppsøke psykolog?

Det er viktig å huske at man ikke trenger å vente til man er i en alvorlig krise for å oppsøke hjelp. Psykologer er utdannet til å hjelpe mennesker med et bredt spekter av problemer, både store og små.

Hvis du føler at noe påvirker din mentale helse eller livskvalitet, kan det være en god idé å vurdere å snakke med en psykolog. Man kan oppsøke psykolog av mange grunner, og det er ingen fast regel for når det er nødvendig. 

Noen vanlige grunner til å oppsøke psykolog

Symptomer på psykisk uhelse:
Opplevelse av langvarig nedstemthet/tristhet, tap av glede, angst, indre uro, negative tankemønster, og tankekjør er noen eksempler på tegn på psykisk uhelse.

Stress:
Vedvarende stress som påvirker hverdagen negativt, for eksempel på grunn av jobb, skole, eller personlige problemer, kan være en god grunn til å oppsøke psykolog.

Akutte hendelser:
Hendelser som ulykker, vold eller andre opplevelser som kan oppleves som traumatiske vil kunne påvirke både funksjon og livskvalitet. En psykolog vil kunne hjelpe med å bearbeide disse opplevelsene slik at de ikke har samme påvirkning på deg som de tidligere hadde.

Langvarige og/eller gjentatte livsbelastninger:
Det kan det være snakk om for eksempel gjentatte traumatiske opplevelser, mobbing eller trakassering på skole eller jobb, eller oppvekst med manglende stabilitet eller trygghet. Det nevnte, samt andre opplevelser, vil kunne være med på å bidra til uhelse, lavere fungering i det daglige eller lavere livskvalitet.

Livskriser:
Vanskelige livssituasjoner som skilsmisse, tap av en nær person, eller store endringer i livet kan være krevende å håndtere alene.

Hvem bruker psykolog? / hvem snakker med psykolog?

Psykologer brukes av et bredt spekter av mennesker, fra alle aldersgrupper og med ulike bakgrunner og problemstillinger.

Hvem henviser til psykolog

For å få time hos en psykolog som jobber i offentlig psykisk helse må man ha henvisning, og den vanligste måten er at fastlegen sender denne henvisningen.

I noen tilfeller kan også psykiater (legespesialist) eller barnelege også henvise til psykolog.

Hvis man er i en situasjon der psykiske helseproblemer påvirker arbeidsevnen, kan NAV bistå med å få til en henvisning til en psykolog som en del av en arbeidsrettet rehabilitering eller oppfølging.

For barn og unge kan helsesykepleiere i skolehelsetjenesten eller på helsestasjon hjelpe med å henvise til psykolog. Dette gjelder også ved behov for videre oppfølging av psykisk helse.

I saker der barnevernet er involvert kan de henvise barn og ungdom til psykolog for vurdering og behandling.

Bedriftshelsetjenesten eller bedriftslege kan henvise ansatte til psykolog dersom det er behov for det på grunn av jobbrelaterte eller personlige utfordringer.

For private psykologer trenger man ofte ingen henvisning, og man kan ta direkte kontakt med psykologen. Dette gjelder spesielt dersom du velger å oppsøke en psykolog som jobber i privat praksis og ikke er tilknyttet det offentlige helsevesenet. I det offentlige helsevesenet vil henvisningen fra fastlege eller annet helsepersonell være nødvendig for å få dekket kostnadene gjennom det offentlige. Uten henvisning kan du fortsatt oppsøke privatpraktiserende psykologer, men da må du ofte dekke kostnadene selv.

Hvem betaler for psykolog?

Betalingen for psykologtjenester i Norge kan variere avhengig av om man får behandling i det offentlige eller private helsevesenet.

Offentlige helsetjenester:

Hvis man har henvisning fra fastlegen eller annet autorisert helsepersonell til en psykolog i offentlig psykisk helsevern eller psykolog med driftsavtale med det offentlige, betales hoveddelen av kostnadene av folketrygden. Det må betale en egenandel per konsultasjon, som teller med i frikortordningen. Når man har nådd grensen for egenandeler, vil man få frikort som dekker videre behandling for resten av året. For barn og unge under 18 år er det
gratis å få psykologhjelp gjennom BUP, som er en del av det offentlige helsevesenet.

Private psykologtjenester:
Hvis man oppsøker en privatpraktiserende psykolog uten offentlig driftsavtale, må man som regel betale hele kostnaden selv. Denne kostnaden dekkes ikke av folketrygden eller frikortordningen. Noen helseforsikringer, private forsikringer eller forsikring gjennom arbeidsgiver, kan dekke deler av eller hele kostnaden for psykologtjenester hos private psykologer. Dette avhenger av forsikringsvilkårene.

NAV og arbeidsgiver:
I spesifikke tilfeller, som når psykiske helseproblemer påvirker arbeidsevnen, kan NAV dekke utgifter til psykolog som en del av et arbeidsrettet tiltak. Det er også en forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog.
NAV har også noe som kalles ekspertbistand for personer som er sykmeldte. Noen arbeidsgivere har avtaler om bedriftshelsetjeneste som inkluderer tilgang til psykolog. I slike tilfeller kan arbeidsgiveren dekke kostnadene for psykologbehandling.

Studenthelsetjenester:
Studenter kan få psykologhjelp gratis eller til redusert pris gjennom studentsamskipnadene. De har egne psykologer eller avtaler med private psykologer.

Oppsummert betyr det nevnte at hvem som betaler for psykologen, avhenger av hvor og hvordan man søker hjelp. Det offentlige dekker mye av kostnadene ved behandling hos psykologer med avtale, mens du i privat sektor må betale mer selv, med mindre man har en forsikring som dekker dette.

Hvilken psykolog skal jeg velge?

Valget av psykolog avhenger av flere faktorer, inkludert ens spesifikke behov, preferanser, og situasjon. Det som sannsynligvis er den viktigste faktoren er det som kalles den terapeutiske alliansen. Dette begrepet refererer til samarbeidsforholdet mellom pasient og terapeut, og inkluderer blant annet gjensidig tillit, opplevelsen av å bli forstått og tatt på alvor og en felles forståelse eller enighet om problemområder og behandlingsmål.

Betydningen av den terapeutiske alliansen har blitt grundig undersøkt og dokumentert i forskningslitteraturen, og det er bred enighet om at den spiller en avgjørende rolle i utfallet av psykoterapi. For eksempel viser en metaanalyse av Horvath et al. (2011) at den terapeutiske alliansen er en av de sterkeste faktorene for å forutsi om man vil få et positivt behandlingsutfall, og at dette gjelder på tvers av ulike typer terapiformer og pasientgrupper. Arnow et al. (2013) viste at pasienter som opplevde en sterk terapeutisk allianse ikke bare opplevde bedre behandlingsresultater, men også bedre langtidseffekter etter avsluttet behandling.

Pasientens problemstilling vil også kunne ha noe å si for valg av psykolog. Psykologfaget er et fag med stor bredde med mange forskjellige tilnærminger, intervensjoner og metoder alt etter hvilke problemstillinger som presenteres. Derfor har mange psykologer fokusert på noen områder av psykologifaget som de har fordypet seg i, som angst, depresjon, traumer, stress, parterapi, nevropsykologi, eller barne- og ungdomspsykologi eller arbeidsrelaterte problemer.

Hvor psykologen jobber kan også være en faktor som spiller inn på valg av psykolog. Hvis man ønsker å bruke offentlig finansierte tjenester, må man ha henvisning og da er det som oftest mest naturlig å ta kontakt med sin fastlege først. Har man økonomi til å betale selv for behandlingen, har privat helseforsikring eller helseforsikring gjennom jobb, eller at behandlingen kan finansieres helt eller delvis av blant annet NAV eller studentsamskipnadene, kan man også velge en privatpraktiserende psykolog uten driftsavtale med det offentlige. Fordelen er ofte kortere ventetid og større fleksibilitet.