Hva er EMDR?

Eye Movement Desensitization and Reprocessing, EMDR, er en psykoterapimetode som først ble utviklet på slutten av 1980-tallet av den amerikanske psykologen Francine Shapiro. Hun oppdaget ved en tilfeldighet at det å bevege øyne fra side til side så ble negative tanker og vonde følelser mindre plagsomme og intense. Denne oppdagelsen ble systematisk undersøkt, og resultatet av undersøkelsene ble en behandlingsmetode som ble kalt EMDR.Metoden er spesielt kjent for å behandle posttraumatisk stresslidelse (PTSD), men har også vist seg effektiv for en rekke andre psykiske lidelser. Dette la grunnlaget for en terapiform som hjelper pasienter med å bearbeide traumatiske opplevelser på en trygg og kontrollert måte.

Det teoretiske grunnlaget – kort fortalt

Informasjonsprosesseringsmodellen

EMDR bygger på en modell for informasjonsprosessering. Når traumatiske hendelser ikke bearbeides korrekt av hjernen, kan det føre til at negative tanker, følelser og reaksjoner vedvarer. Triggere i hverdagen kan utløse sterke emosjonelle responser og selvdestruktiv atferd, som om personen gjenopplever den opprinnelige hendelsen. Målet med EMDR er å hjelpe pasienten med å bearbeide og «lagre» traumatiske minner på en ny måte, noe som kan redusere symptomer og endre den emosjonelle reaksjonen til en mer hensiktsmessig respons.

Hvordan foregår EMDR-behandling?

Dobbel oppmerksomhet og tosidig stimulering

EMDR-terapi benytter seg av teknikker som skaper dobbel oppmerksomhet, der pasienten både fokuserer på traumet samtidig som de holder kontakt med her-og-nå-tilstanden. Dette skjer gjennom tosidig stimulering, ofte ved bruk av øyebevegelser fra side til side. Andre sanser som hørsel eller berøring kan også benyttes.

 

EMDR-protokollens åtte faser

      • Planlegging og forberedelse: Terapeuten samler informasjon om pasientens livshistorie, identifiserer traumatiske minner, og kartlegger mål for behandlingen.

      • Forberedelse: Pasienten forberedes på behandlingen gjennom å lære mestringsstrategier for å håndtere eventuell stress eller ubehag som kan oppstå under behandlingen.

      • Vurdering: Spesifikke minner, tilknyttede følelser, og negative tanker som skal bearbeides under behandlingen, blir identifisert.

      • Desensitivisering: Pasienten fokuserer på traumatiske minner samtidig som de utfører tosidig stimulering (som øyebevegelser eller tapping) for å redusere intensiteten av negative følelser knyttet til minnet.

      • Installering: Positive, adaptive tanker erstatter de opprinnelige negative tankene pasienten hadde om traumet.

      • Kroppsskanning: Pasienten vurderer om det fortsatt finnes fysisk ubehag knyttet til minnet etter desensitiviseringen. Hvis noe ubehag gjenstår, behandles dette videre.

      • Avslutning: Terapeuten sikrer at pasienten er stabil og har ressurser for å håndtere eventuell stress mellom behandlingstimene.

      • Revurdering: Ved neste behandlingsøkt vurderes tidligere økter for å sikre at endringene er vedvarende og at ytterligere behandling er nødvendig.

     

    Forskning på EMDR

    Effektivitet i behandling av PTSD

    Forskning har vist at EMDR er en av de mest effektive behandlingsmetodene for PTSD. Randomiserte kontrollerte studier har sammenlignet EMDR med andre terapier, som kognitiv atferdsterapi (CBT), og funnet at EMDR ofte er like effektiv eller mer effektiv, særlig i behandlingen av traumer. En metaanalyse av Lee og Cuijpers (2013) bekreftet EMDRs effektivitet, og Verdens helseorganisasjon (WHO) anerkjenner EMDR som en anbefalt behandlingsmetode for PTSD.

    Nevrobiologisk forskning

    Forskning på hjernens reaksjoner under EMDR har vist redusert aktivitet i områder som amygdala, som er involvert i fryktresponser. Dette støtter hypotesen om at EMDR kan redusere overaktive emosjonelle responser ved traumer.

     

    Bruksområder for EMDR

    Selv om EMDR primært brukes for å behandle PTSD, har det også vist seg nyttig i behandling av:

        • Angstlidelser: Spesielt generalisert angst og panikklidelser.

        • Fobier: For eksempel flyskrekk og høydeskrekk.

        • Depresjon: Når depresjonen er knyttet til traumatiske opplevelser.

        • Avhengighet: Indikasjoner på at EMDR kan redusere rustrang og bidra til å bearbeide emosjonelle utløsere knyttet til avhengighet.

        • Sorg og tapsreaksjoner: Kan hjelpe ved komplisert sorg.

        •  

      Kilder:

      Baek, J., Kim, H., Heo, K., Koo, B., Min, J., & Park, J. (2019). "Serotonin transporter availability increases in patients with post-traumatic stress disorder after successful Eye Movement Desensitization and Reprocessing therapy: A positron emission tomography study." Journalof Affective Disorders, 245, 143-150.

      Bisson, J. I., Ehlers, A., Matthews, R., Pilling, S., Richards, D., & Turner, S. (2007). Psychological treatments for chronic post-traumatic stress disorder: Systematic review and meta-analysis. The British Journal of Psychiatry, 190(2), 97-104.

      Ironson, G., Freund, B., Strauss, J. L., & Williams, J. (2002). Comparison of two treatments for traumatic stress: A community-based study of EMDR and prolonged exposure. Journal of Clinical Psychology, 58(1), 113-128.

      Lee, C. W., & Cuijpers, P. (2013). A meta-analysis of the contribution of eye movements in processing emotional memories. Journal of Behavior Therapy and Experimental Psychiatry, 44(2), 231-239.

      Levin, P., Lazrove, S., & van der Kolk, B. A. (1999). What psychological testing and neuroimaging tell us about the treatment of posttraumatic stress disorder by Eye Movement Desensitization and Reprocessing. Journal of Anxiety Disorders, 13(1-2), 159-172.

      Rothbaum, B. O., Astin, M. C., & Marsteller, F. (2005). Prolonged exposure versus EMDR for PTSD rape victims. Journal of Traumatic Stress, 18(6), 607-616.

      Shapiro, F. (1989a). Eye Movement Desensitization: A New Treatment for Post-Traumatic Stress Disorder. Journal of Behavior Therapy and Experimental Psychiatry, 20(3), 211-217.

      Shapiro, F. (1989b). Efficacy of the eye movement desensitization procedure in the treatment of traumatic memories. Journal of traumatic stress, 2(2), 199-223.

      Shapiro, F. (2001). Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR): Basic Principles, Protocols, and Procedures (2. Utg.). New York: Guilford Press.

      Thomaes, K., Engelbert, R. W., Sijbrandij, M., Jansen, J. F., van Gils, A., & Gersons, B. P. (2016). Decreased amygdala activation after EMDR treatment in PTSD: An fMRI study. Psychiatry Research: Neuroimaging, 256, 45-51.

      van der Kolk, B. A., Spinazzola, J., Blaustein, M. E., Hopper, J. W., Hopper, E. K., Korn, D. L., & Simpson, W. B. (2007). A randomized clinical trial of EMDR, fluoxetine, and pill placebo in the treatment of posttraumatic stress disorder: Treatment effects and long-term maintenance. Journal of Clinical Psychiatry, 68(1), 37-46.

      EMDR som behandlingsform