Forskjellen på nervøsitet og angst:
Det er helt vanlig å være nervøs i enkelte situasjoner som for eksempel en sosial situasjoner eller der man må prestere. Skille mellom nervøs og angst er når nervøsiteten blir så sterk at man unngår situasjonen eller at det er så hemmende at man ikke klarer å fungere i jobb, på skole eller sosialt.
Hva er angst?
Fryktresponsen er en naturlig respons på noe farlig eller truende. Denne responsen er kjapp og skal sette kroppen i stand til å slåss eller flykte fra faren – kalt fight-or-flight responsen. Fryktresponsen er et slags indre alarmsystem, og at man kan kjenne på den betyr ikke at man er syk. Det er først når alarmen går i tide og utide at man kan si at responsen går fra å være funksjonell til mer problematisk fordi den er overdreven, vedvarende og forstyrrer dagliglivet. Frykt er en umiddelbar og kortvarig knyttet til en spesifikk og identifisert trussel. Angst er derimot mer diffus, mer fremtidsrettet, og er en mer langvarig respons på en potensiell eller uspesifikk trussel. Det fremtidsrettede elementet i angst kan også gjelde repeterende tanker, som repeterende tanker om konsekvenser av framtidige hendelser. Frykt er med andre ord tidsavgrenset og rimelig respons på en faktisk trussel, mens ved angst så er responsen vedvarende og sterkere enn det situasjonen skulle tilsi.
Angstsymptomer:
Angst aktiverer kroppen gjennom det autonome nervesystemet, og denne aktiveringen kan føre til mange forskjellige kroppslige opplevelser som;
– Økt hjerterytme eller hjertebank
– Økt blodtrykk
– Svetting
– Muskelspenninger
– Skjelving
– Svimmelhet
– Pusten kan gå fortere
– Trang til å late vannet
– Diaré
Angst har også psykologiske symptomer som kjennetegnes ofte av vedvarende bekymring om (potensielle) framtidige hendelser, eller gjentakende tanker om ting som har skjedd.
– De atferdsmessige reaksjonene er at man unngår, fjerner seg fra situasjonen eller at man blir nærmest handlingslammet.
– Tankemessige reaksjoner er gjerne bekymringer, at man har noen antakelser om trusselen som vedlikeholder angsten, og katastrofetenkning.
– Følelsesmessige reaksjoner kan bestå av en subjektiv oppfattelse av angst, indre uro, irritasjon og skrekk.
Alle symptomene som har blitt nevnt må ikke inntreffe samtidig for at man kan si at man har angst. Mange vil oppleve at symptomene kan variere fra situasjon til situasjon, og variere i
intensitet. Hva slags form for angsttilstand man har kan også bety noe for hvilke symptomer kan opplever.
Årsaker til angst:
Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak til angst fordi det kan være mange årsaker i et sammensatt bilde. En kombinasjon av forskjellige psykologiske, miljømessige og biologiske eller genetiske faktorer vil ofte være en bedre forklaring på angst enn en enkeltstående årsak. For eksempel kan noen mennesker større grad enn andre være disponert for angst ved at de
lettere blir kroppslig aktivert i kombinasjon med tanker om at denne aktiveringen tolkes negativt (som at noe er galt, fare eller trussel). Det er også viktig å ha med at tankeprosesser kan også utløse kroppslige responser. Det vil si at negative tankemønster kan trigge kroppslige reaksjon som kan tolkes på en negativ måte.
Kort beskrivelse av forskjellige angsttilstander:
Sosial fobi:
Denne tilstanden kjennetegnes av en frykt for å bli observert, vurdert eller dømt av andre. Noen eksempler på situasjoner som er veldig vanskelig for personer med sosial fobi, og som helst unngås er; fester, møter, undervisning, snakke med andre eller foran en gruppe mennesker, spise offentlig, innlede en samtale eller holde en samtale gående. Personer som har sosial fobi bekymrer seg ofte forut for en fryktet situasjon, og kan se for seg en rekke katastrofescenario som både er skumle og virker veldig reelle. Disse bekymringene gjør at den fryktede situasjonen blir en enda større trussel, og trangen til å unngå blir sterkere i situasjon er som regel personen veldig selvfokusert og opptatt hva han/hun gjør. Selvfokuset bidrar til at ubehaget i situasjonen vedlikeholdes, man får bekreftet at det var en forferdelig situasjon, og man får ikke avkreftende informasjon utenfra. I etterkant av situasjonen kan selve situasjonen og ens egen atferd analyseres om og om igjen.
Generalisert angstlidelse:
Denne tilstanden kjennetegnes av vedvarende og overdrevne bekymringer, og kunne ha blitt kalt for bekymringsangst. Personer som har generalisert angstlidelse bekymrer seg for en rekke aspekter i livet som for eksempel egen eller andres helse, økonomi, familie, skole/jobb, sosiale eller mellommenneskelige aspekter eller samfunnsmessige aspekter og hendelser.
Personen må oppleve at bekymringene er vanskelige eller umulige å kontrollere, og må bruke mye av våken tid på å bekymre seg. I tillegg må noen av følgende opplevelser være markant til stede; rastløsthet, blir lett sliten, irritabel, muskelspenninger, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer eller tankesperre.
Panikklidelse:
Panikk kjennetegnes av plutselige anfall av intens frykt eller ubehag som kommer ut av det blå, og gjerne i situasjoner der man ikke kan forvente at man skal bli så intenst redd. Vanligvis vil intensiteten i frykten nå sitt toppunkt innen kort tid, og den vil ikke vedvare på toppunktet over en lengre periode. Derimot kan frykten fortsatt være til stede i en stund etter at toppunktet har blitt nådd, men ikke på en så intenst nivå. Når et panikkanfall oppstår så kan man kjenne på noen av følgende symptomer; økt hjerterytme, hjerteklapp eller hjertebank, svetting, skjelving eller risting, andpustenhet eller trykk i brystet, brystsmerter, kvelningsfornemmelse, kvalme eller urolig mage, hetetokter eller frysninger, svimmelhet, ustøhet eller en fornemmelse av at man skal besvime, nummenhet eller prikking i kroppen,
uvirkelighetsfølelse. At kan er redd for å dø, besvime eller miste kontrollen over seg selv er også vanlig.
Agorafobi:
Denne tilstanden omfatter frykt for åpne plasser, butikker, køer, å reise hjemmefra, folkemengder og offentlige steder eller ta offentlig transport som fly, buss eller tog. Slike situasjoner unngås så mye som mulig for eksempel fordi man er skrekkslagen av tanken på at noe kan gå galt i situasjonen og man kommer seg ikke ut. Agorafobi er nok den mest
invalidiserende fobiske angsten for noen kan oppleve å bli fullstendig fastbundet til hjemmet på grunn av frykt.
Spesifikke fobier:
Fobier karakteriseres av intens frykt forbundet med et spesifikt objekt eller situasjoner. På grunn av den intense frykten så unngås situasjonen eller objektet så mye som mulig. Det er mange forskjellige situasjoner eller objekter som kan skape en fobisk angst, og noen av dem er; dyr (hunder, slanger, edderkopper, mus, insekter), høyder, værfenomener (storm, lyn, torden), heiser eller lukkede rom, flyreise, tannlege eller sprøyter.
Tvang (OCD):
Tvangslidelse kan deles inn i to kategorier – tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstanker er tanker, bilder eller impulser som stadig kommer tilbake, som man synes er upassende eller irrasjonelle, og som man ikke er i stand til å stoppe. Eksempler på tvangstanker kan være; at man tviler på om man har skrudd av ovnen eller låst døra, smitte og bakterier, absurde eller aggressive impulser som å kle seg naken i offentlig rom eller sparke til noen som man går bak. Tvangshandlinger er at man føler seg tvunget til å gjenta atferd eller gjenta noe i tankene om og om igjen i forsøk på å dempe en følelse av ubehag. Eksempler på tvangshandlinger er telling, vasking, samling (hoarding), eller holde seg til spesifikke regler eller sekvenser som symmetri eller rituelle handlinger.
Behandling av angstlidelser
Det finnes flere metoder for psykologisk behandling av angstlidelser. Den mest utbredte, og best dokumenterte, er kognitiv atferdsterapi (KAT eller CBT på engelsk). I KAT identifiseres hvordan tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre slik at angsten vedlikeholdes eller forsterkes. Målet er å endre på tanke- og atferdsmønster, og dette gjøres ved hjelp av forskjellige teknikker (noe avhengig av type angst), inkludert eksponering. KAT vil fungere godt for de nevnte angstlidelsene.
Habituering (tilvending) innebærer direkte å utsette seg for det man er redd for. Dette kan gjøres gradvis eller umiddelbart (kalt floding på engelsk). Den gradvise tilnærmingen vil være å foretrekke siden den gir best resultat, siden floding kan ha noen negative virkninger. Habituering eksemplifisert: Hanne er livredd for edderkopper. Hun eksponeres gradvis for en edderkopp først ved at de er i samme rom og edderkoppen er i et glassbur. Etter hvert som Hanne blir komfortabel nok med å være i rommet, skal hun nærme seg edderkoppen. Dette gjør Hanne fram til hun står foran edderkoppen uten at hun kjenner på en intens frykt og helst
vil stikke av. Behandlingen er ferdig når Hanne kan la edderkoppen gå på hennes kropp, at hun ikke kjenner på intens frykt og at hun ser det går bra. Habituering som metode fungerer best for spesifikke fobier.
EMDR har vist gjennom forskning at har en viss effekt for tvangslidelse, og da særlig knyttet til trangen til å gjennomføre tvangshandlinger. Medikamentell behandling via fastlege er også et mulig behandlingsalternativ. Man må være oppmerksom på at noen av preparatene ikke bør brukes over en lengre periode, samt at medikamentet kan bli en del av en vedlikeholdsmekaniske for angsten – at det å ta medikamentet blir en form for trygghetsstrategi.
Når det kommer til tvangslidelser, så vil spesialisert behandling i OCD-team etter Bergensmodellen være gullstandarden for psykologisk behandling av tvang.